Epost som medium | Epost nyhetsbrev

Tekst: Reimar Vetne

De fleste bruker svært mye av sin tilgjengelige internett-tid i epost-kassen sin. Mange bruker sogar mer tid på å lese og skrive epost enn de gjør på å surfe rundt på websider. Dette reflekteres derimot ikke i norske bedrifters valg av internett-medium å publisere stoff ut i markedet på. Web er kongen på haugen, mens epost neglisjeres.

På web er det kunden som har initiativet, og med haugevis av andre nettsteder å velge blant i sin hukommelse og bookmark-liste, må du pent vente til vedkommende får en innskytelse til å avlegge deg et nytt besøk. Med et epost-nyhetsbrev, derimot, har kunden gitt deg tillatelse til at du sender ham et budskap og en invitasjon når du måtte ønske.

De fleste amerikanske firmaer med respekt for seg selv samler epost-adresser fra interesserte og publiserer epost-nyhetsbrev. Her i Norge har de færreste hørt om konseptet. Selv den norske ISP-bransjen, som burde kjenne til teknologien og mulighetene, tilbyr utelukkende hosting av websider. ISPer i Norge som seriøst satser på hosting av epost-nyhetsbrev er praktisk talt ikke-eksisterende.

Du må be om lov først

I tilfelle noen skulle være i tvil, så snakker vi selvfølgelig ikke om spamming – om å sende uoppfordrede epost til fremmede. Kulturen og holdningene på nettet krever at du innhenter tillatelse fra en person før du kan sende henne en epost med et reklamebudskap i.

Vi snakker om å sende ut epost til alle de menneskene i markedet som er interessert i å høre hva du har å fortelle dem, og som har gitt deg sin epost-adresse og sin tillatelse til at du kan maile dem. Folk som svarer "ja" hvis du bare spør. Permission-based er det engelske uttrykket. Men de færreste norske bedrifter spør, og går glipp av en viktig kanal ut i markedet.

Epost-nyhetsbrev kommer i to varianter.

Kunde-nyhetsbrevet

Den ene modellen er kunde-nyhetsbrevet hvor et firma sender ut noen nyheter om firmaet og litt produkt-informasjon sammen med "nøytrale" matnyttige artikler i hvert nyhetsbrev.

Reklamebudskapene i hvert nyhetsbrev er som regel forbeholdt selskapet selv og dets produkter. I USA har "nesten alle" firmaer og nettsteder et slikt nyhetsbrev, og har en rubrikk på hver webside hvor surferen kan legge igjen sin epost-adresse. I Norge har få firmaer kommet i gang.

Et slikt kunde-nyhetsbrev løser en utfordring de fleste nettsteder og nettbutikker står overfor – jevnlig oppfølging av det enkelte prospekt og kunde. Undersøkelser viser at du ofte må eksponere en person for budskapet ditt 5-10 ganger før det resulteter i et salg. Når en person surfer innom sidene dine og så forsvinner igjen, vil du bare oppleve en brøkdel av den omsetning du kunne hvis du fikk personen til å komme tilbake flere ganger, eller hvis du får anledning til å sende ut en påminnelse om din eksistens og dine tilbud.

Det redaksjonelt uavhengige

Den andre varianten er det redaksjonelt uavhengige nyhetsbrevet, hvor reklameplassen i eposten gjøres tilgjengelig for ulike annonsører som betaler utgiveren for å komme til orde. I Norge utgis denne variant som oftest av medieselskap som allerede produserer innhold for andre format, som papir og web.

Best kjent blant Estrategis lesere er vel Hegnars og Digi.nos epost-nyhetsbrev, hvor man enten ukentlig eller daglig kan få en oppsumering av artiklene på nettstedet. Inntektene for Hegnar Gruppen og Digitoday er betalte annonser i hvert nyhetsbrev, samt ekstra trafikk (og økt annonsesalg) på websidene.

Enkelte epost-nyhetsbrev tar også betalt fra leserne, i form av en abonnementspris. ASP News, som utgir et månedlig elektronisk nyhetsbrev om Application Service Provider bransjen, er fri for annonser men tar en god abonnementspris fra leserne.

Uansett variant og inntektsmodell må nyhetsbrevet oppleves som interessant og matnyttig for leseren. Lykkes du med det, vil du oppleve av listen over mottakere vil vokse og vokse og legge grunnlaget for gode inntekter fra nyhetsbrevet. Lykkes du ikke, vil nyhetsbrevet ditt aldri ta av. I neste artikkel, "Planlegge mål og profil", ser vi på hvordan vi kan planlegge et nyhetsebrev som tilfredsstiller leserne