Webskjemaet – et undervurdert verktøy

Tekst: Seppo Salmivuori

Et skjema på en webside kan brukes til å innhente opplysninger om interessante leads og prospekter, og kan være det første skritt i et kundeutviklingsprogram via internett. Erfaringen viser at de opplysninger en besøkende legger igjen gjennom et velkonstruert skjema er av meget høy kvalitet.

Her er noen praktiske tips du bør ha i tanke.

Gi spørreskjemaet en egen adresse (URL). Enten www.dinbedrift.no/kampanje eller ved å registrere et eget domene for slike tiltak, f.eks. www.dinkampanje.nu. Fordelen er at det reduserer sjansen for at kunden går seg bort på sidene og ikke finner fram (hvis de må gå via forsiden) eller ved at de må taste inn en uoverkommelig langt og kronglete adresse fra en annonse eller DM.

Bestem deg for hvilke kunder eller prospekter du ønsker å nå, og hvordan du vil kontakte dem. Til eksisterende kunder kan du ta kontakt via epost, hvis du har sørget for å registrere adressen deres tidligere. Skriv en kort og artig epost med en invitasjon til å delta i utviklingen av nettstedet ditt. Det bør gå tydelig fram at du virkelig er interessert i hva de mener. Det sies ofte at på internett har kunden makt; gi ham eller henne den!

Eposten bør avsluttes med en adresse i form av en link til spørreskjemaet og en oppfordring om å gå dit.

Har du behov for å kategorisere svarene etter et eller annet kjent parameter, kan du gjøre det helt i begynnelsen – gi ganske enkelt ulike adresser til de ulike kategorier. Adressene kan siden lede til samme skjema (med et "stempel" for kategorien de tilhører) eller ulike skjemaer – avhengig av behov. Ønsker du å kategorisere etter et ukjent parameter, f.eks. hvor langt unna et aktivt kjøp kunden befinner seg, kan du la respondenten kategorisere seg selv. Tilby flere ulike adresser å velge mellom, med en passende beskrivelse av valgmulighetene.

Spørsmålene bør være konkrete og ha tydelige svaralternativ som kan velges med kryssbokser. Unngå for all del fritekst-felt. Det bør forbeholdes generelle synspunkter og forslag helt til slutt i spørreskjemaet.

Det går ikke an å gi en generell regel for det optimale antall spørsmål. La det bli så mange som du har behov for, men del dem opp med noen få på hver side, gi tydelig beskjed om at det er flere spørsmål videre utover, og oppfordre til å fullføre undersøkelsen. Fortell hvor mange sider eller spørsmål det er totalt, og gjør det enkelt for brukeren å bla seg fram og tilbake.

Når skjemaet er fyllt ut og respondenten har trykt på send-knappen, bør det vises en side med bekreftelse på at opplysningene er registrert og at en epost er sendt. Eposten bør så takke for deltakelsen, og invitere til et videre besøk på det ordinære nettstedet – med link til denne.

Den informasjon som du på denne måten får inn om dine kunder og prospekter er meget verdifull. Du har fått dem inn på rimeligste måte. Og den kommer rett fra kilden uten mellommenn. Intet markedsinstitutt har filtrert dataene, og du har antageligvis en svarfrekvens som overstiger tradisjonelle undersøkelser (telefon – papir).

Gjennom å spørre dine kunder direkte viser du at du respekterer deres ønsker og vil gi dem innflytelse. Du legger grunnlaget for en videre dialog – en dialog som kommer til å bli bedre og bedre jo mer du og kunden vet om hverandre.

Seppo er CRM- og internettmarkedsføringskonsulent i Tornfalken Text, Gøteborg.