Prisdifferensiering ved salg av informasjon
Firmaet ditt sitter på en haug med verdifull informasjon, og vil gjerne selge det for mest mulig penger. Men hvordan setter man riktig pris når grensekostnaden ved å selge til en ekstra kunde er bortimot null? Løsning: du setter ikke én pris, men flere. |
Tekst: Reimar Vetne Økonomien rundt et informasjonsprodukt er ganske annerledes enn for andre varer og tjenester. Det kan koste mye å utvikle eller samle sammen informasjonen, mens kostnadene ved å selge produktet til hver kunde er lav. Et forskningsbyrå kan f.eks. ha store utgifter ved å utarbeide en forskningsrapport, mens kostnaden ved å trykke opp dokumentet til hver kunde er svært lav. Et firma som vil ta opp konkurransen med Telenor Media og lage en CD-Rom med alle norske telefonnumre og abonnenter, må ut med mange penger for å samle databasen og utvikle søkeprogrammet på CD-Romen. Men kostnaden ved å trykke opp en ekstra CD til en ekstra kunde er ganske beskjeden. Nettavisen har høye og faste kostnader ved å utvikle reportasjene og nyhetene og drifte nettstedet, mens kostnaden ved å ha en ekstra leser er bortimot null. Farlig konkurranse La oss ta adressedatabaser over næringsdrivende som et eksempel. Det er flere selskap som tilbyr dette i digital form, bl.a. Dun & Bradstreet, Marketinform og Bedriftsdatabasen. Prisen på fri uttak av adresser i et år har vært sterkt fallende i lengre tid, og er nå nede på kr. 4-5.000,-. Siden aktørene har lite annet enn pris å konkurrere på, kan vi regne med at prisen vil fortsette å falle også i tida framover. Det koster jo tross alt ikke mer enn en 15,- kroner å trykke opp en CD til en ekstra kunde, så å selge flere CDer til kr. 1000,- må da være lønnsomt i denne harde konkurransen, ikke sant? Ikke nødvendigvis. De høye initialkostnadene ved å utarbeide og vedlikeholde databasen skal også tjenes inn. Hvis aktørene ikke passer på, kan den lave grensekostnaden ved informasjonsprodukter lure en til å glemme de høye faste kostnadene ved prosjektet. Løsning: knytt pris til verdi for kunden Kostbasert prising kan derfor ikke brukes ved salg av informasjon. Ei heller er det særlig trygt å sette prisnivået etter konkurrentene. Den eneste farbare vei er å prise informasjonen etter det kunden er villig til å betale. Eller rettere sagt: hva forskjellige kundegrupper er villige til. Differensiering av produktet og prisen er stikkordet. Filmindustrien har gjort dette lenge. Først selges filmen til en kunde gjennom kinosaler – til en høy pris. En stund etterpå gjennom videoutleie, en del rimeligere. Til slutt sendes filmen gjennom fjernsynsselskaper som betaler en enda mindre sum pr. seer. De som vil se filmen tidlig må derfor betale mer. De som kan vente, får den rimeligere. En bokleser som må ha tak i en bok like etter utgivelse betaler vesentlig mer enn en person som kan vente noen år på Mammut-salget. På aksjemarkedet kan du få kursene fra Oslo børs rimelig eller gratis – med en 15 minutters forsinkelse. De profesjonelle aktørene som må ha sanntidskurser, betaler mye mer. En biokjemisk forskningsrapport kan være mye verdt for ledelsen i et farmasi-selskap, vesentlig mindre verdt for apotekeren, mens medisinstudenten har den minste betalingsvilje for produktet av disse tre. Eksempler på differensieringer Her er noen måter du kan variere produktet og prisen på for å tjene mest mulig fra flest mulig kundegrupper.
|