Internett er ikke bare web
| Web og epost er de meste brukte internett-media for formidling av innhold. Men det finnes alternativer. |
|
Tekst: Reimar Vetne En bedrift som ønsker å formidle en viss informasjon til almenheten over internett har flere forskjellige muligheter.
Det er ikke en 1-til-1 sammenheng mellom egenskapene til de tradisjonelle og de nye medier vi har sammenlignet her. Men mange likhetstrekk er det. Web Websider har mange likhetstrekk med blader og aviser. Det er et skriftlig medium med mulighet for bilder og grafikk. Man har masse plass til rådighet. Leseren må selv aktivt velge å begynne å lese (i kontrast til DM og epost som er push-medier, hvor avsenderen initierer lesingen). I gamle dager var det et sterkt skille mellom aviser (som var formidlere av kjappe nyheter) og tidsskrifter (som enten prøvde å være underholdende eller undervisende). I dag er dette skillet ved å viskes bort, ved at avisene går inn på ukebladene og fagtidsskriftenes domener. På web ser vi den samme mangel på tydelig skille mellom nyhetsformidling, underholdning og undervisning. Det kan likevel være fornuftig for deg å vurdere hva du ønsker å oppnå med innholdet på dine websider – hvordan fordelingen mellom de tre nevnte funksjoner skal være. Estrategi forsøker f.eks. på et miks rundt 20% nyhetsformidling, 75% fagundervisning og 5% underholdning. Kjendis-nettstedet Jetzet har antakeligvis lagt seg på rundt 40% nyhetsformidling og 60% underholdning. Nettavisen rundt 60% nyhetsformidling og 30% underholdning og 5% undervisning. Har du mye informasjon på hjertet, som kan uttrykkes i skrift og (still-)bilder og best fordøyes når mottakeren kan bestemme hastigheten, er web et godt medium. Epost Akkurat som DM (Direct Mail) hjem i postkassen din, er epost et medium hvor avsender initierer kontakten. Til forskjell fra den fysiske verden er det derimot strengt forbudt (etisk og emosjonelt, om enn ennå ikke juridisk i alle land) å sende ut uoppfordrede reklamebudskap via epost. Du må innhente tillatelse til å bruke epost som et medium overfor en person før du kan ta det i bruk. Selv rene innholdsleverandører (nyhetsbrev eller magasin pr. epost) eller ikke-kommersielle aktører (Redd Barna) må få tillatelse fra mottakeren før de kan legge noe i noens epostkasse uten å vekke negative reaksjoner. Har du derimot fått tillatelse, f.eks. ved at en person har lagt igjen sin epost på ditt nettsted og bedt om å motta dine epost-nyhetsbrev, kan du bruke epost som et medium helt til vedkommende måtte velge å trekke tillatelsen. Siden de fleste mennesker trenger regelmessige påminnelser om din bedrift og ditt innhold for ikke å glemme dere, er epost et velegnet medium for å pushe innholdet rett inn på skjermen deres. I motsetning til fysiske DMer, har en epost begrenset plass til rådighet (man orker ikke lese veldig lange epostmeldinger). Med html-epost, som stadig flere har programvare for å kunne motta, kan også bilder og illustrasjoner tas i bruk. Bruk epost til å minne mottakerne om ditt gode innhold, og send dem videre til andre medier for videre forbruk. Chat Noen trekker fram ip-telefoni som internetts svar på tradisjonell telefoni. Om telefon-samtalen formidles gjennom et ip-nettverk eller svitsjede linjer er i mine øyne primært et teknologisk og økonomisk anliggende. Som et nytt medium er chat sannsynligvis mer interessant. Mange internett-brukere som surfer omkring på websider har lettere for å ta kontakt gjennom et chat-vindu (f.eks. stille en kundebehandler noen kjappe spørsmål) enn å måtte prate med et menneske på telefon. Barrieren er for mange lavere med chat. Det er liksom mer anonymt og ufarlig. (Dette gjelder selvfølgelig ikke alle – mange elsker å prate med andre via telefon og synes det er enklere å ringe noen enn å taste via et chat-vindu). Chat er i likhet med vanlig telefoni fullstendig interaktivt – man har en dialog fram og tilbake der og da. For formidling av informasjon som kan være intrikat og trenger mange oppfølgingsspørsmål og svar for å få formidlet det som skal, kan chat være et godt medium. I tida framover vil vi se flere og flere bedrifter legge ut en "trykk her for å stille spørsmål til en kundebehandler" funksjon på sine websider, som oppretter et interaktivt chat-vindu mellom kundebehandler og kunde. Straming audio Radioens fremste egenskap framfor de andre er antageligvis at den krever relativt lavt konsentrasjonsnivå hos mottaker. Man kan gjøre andre ting mens man lytter – kjøre bil, vaske opp, jobbe foran PCen… Med mulighet for alle og enhver som har lyst til å sende radio/streaming audio over internett, vil tilbudet ventelig eksplodere i årene framover. Kringkastingsstasjonenes hegemoni er for alltid over. Og det er ikke bare online medieselskaper (content providers) som vil ta i bruk mediet. Mange bedrifter kan legge mye informasjon ut på nettet i form av lydfiler – instruksjonsmanualer, kurs, nyheter, underholdning med reklamebudskap for selskapet innimellom, osv. Streaming video "Alle" venter på at bredbånd skal bli tilgjengelig for det brede lag av folket, slik at TV og video kan innta internett for fullt. I dag er båndbredden de fleste bruker (40-70 kpbs) bare nok til å lage et lite vindu på skjermen med dårlig og hakkete TV-bilder. I den nære framtid vil vi kunne få fullskjermsbilder i vanlig TV-kvalitet. Ingen andre medier virker like "sterkt" på både syns- og hørselssansen som TV. Det er velegnet til både nyhetsformidling, undervisning og underholdning. De to største ulempene er at det er mer kostnadskrevende å utvikle innhold for dette mediet enn de andre, og at mottaker har begrensede muligheter til å styre informasjonsstrømmen i sin egen hastighet og retning (dog er mulighetene for dette via internett langt bedre enn via tradisjonell kringkastet alle-får-det-samme TV). I undervisningssammenheng vil en kombinasjon av web (altså muligheten for tekst som man leser og reflekterer over i selvbestemt tempo) og video (som tar flere sanser i bruk) virke bedre enn de to brukt hver for seg. Utendørs Internett har ikke noen ordentlig ekvivalent til reklameboardene på parkeringsplasser og langs veier, altså et medium som har høy oppmerksomhetsfaktor/impression, lav innholdsformidling (det er ikke mye tekst man kan putte inn på et skilt som skal ses på lang avstand) og initieres av avsender (ja faktisk; mottakeren bestemmer ikke selv at nå vil jeg gå og se dette mediet). Mobil Tilsvarende har mobilt internett ikke en ekvivalent i den tradisjonelle medieverden. Mobilt internett har egenskapene at den kan initieres av både mottaker og avsender, informasjonsmegden er relativt liten, og at den kan tas i bruk når man ikke har noen andre medier for hånden (når PCen, avisene, radioene, TVen og alt annet ikke er for hånden – kun den lille mobiltelefonen/terminalen i lomma). Etter hvert vil også innholdet kunne bli mikrogeografisk segmentert, noe som er helt nytt i medienes historie. Altså at man kan formidle et budskap ikke bare tilpasset en enkelt by (det har lokale nærradioer gjort i 15 år) men tilpasset den gaten eller butikken du befinner deg i. Siden mobilt internett er et slikt splitter nytt medium, har de færreste av oss fått tenkt gjennom hvordan dette kan brukes mest mulig effektivt og nyttig. Vi har noen interessante år foran oss
|
