Hva vil du oppnå med epost nyhetsbrevet ditt?
| For å lykkes bør du ha bestemt deg for tema, målgrupper, målsetninger og profil på nyhetsbrevet ditt. |
|
Tekst: Reimar Vetne Før vi begynner å definere tema, målgrupper, målsetninger og profil på nyhetsbrevet, kan det være greit å liste opp noen eksempler på ulike typer artikler man kan fylle epost-nyhetsbrevet med. Eksempler på innhold
Hemmeligheten er å dekke et viktig informasjonsbehov hos leserne, som dermed lojalt vil åpne og lese nyhetsbrevet ditt hver gang det kommer ut. Hvis innholdet ikke er av interesse, vil de fort slutte å lese det (og dermed gi mindre respons på annonser og tilbud i nyhetsbrevet), og i løpet av kort tid melde seg av abonnementslista. Tema For i det hele tatt å få folk til å melde seg på nyhetsbrevet, er det viktig å fortelle klart og tydelig hva som er nyhetsbrevets tema. I motsetning til generelle informasjonstjenester eller portaler på web, som SOL og Spray, må et epost-nyhetsbrev ha et relativt smalt fokus. Få vil gidde å abonnere på et nyhetsbrev som tar for seg alt stoffet som har vært på SOL siste døgn eller uke. Det blir for generelt, og man foretrekker å bruke nettleseren og lese webutgaven av SOL. SOLs temaseksjoner, som "Mat & drikke", "Helse & samliv" eller "Bil & Motor" er derimot gode kandidater som basis for et nyhetsbrev (det undrer oss at ikke SOL har startet opp dette for lenge siden). Temaene er mer fokusert, og leserne får en god formening om hva slags stoff nyhetsbrevet vil inneholde. Man vet f.eks. at hvis man abonnerer på Aperitifs epost-nyhetsbrev, får man stoff om mat og vin. Hos Computerworld og Digi.no får man stoff om IT og den nye økonomien. Hos Hegnar får man enten finans-stoff eller IT-stoff (to nyhetsbrev). Å formidle tydelig hva som er nyhetsbrevets tema er ikke bare viktig for de "redaksjonelt uavhengige" nyhetsbrevene. "Kunde-nyhetsbrevene" som et firma utgir for sine kunder og prospekter vil også tjene på å fokusere på et tema (og ikke på selve selskapet). En aksjefond-forvalter bør fokusere på stoff om aksjer, sparing og privat økonomi, og ikke bare på nyheter om eget firma og produkter. En garn-produsent bør fokusere på stoff om strikking og hekling generelt og ikke bare på nyheter om eget firma og produkter. Postens Frimerketjeneste om frimerkesamling og ikke bare om Postens egne produkter. Nyhetsbrevet må altså ha et tema som oppleves som interessant og matnyttig, og det vil for de fleste bedrifters vedkommende bety den "bransje" eller "hobby" eller "det behov som blir dekket gjennom våre produkter". Et nyhetsbrev med stoff kun om ditt eget firma og egne produkter har ofte for liten appell. Målgruppe Nå har du valgt et tema. Det i seg selv har innsnevret målgruppen til nyhetsbrevet ditt betraktelig. Antakeligvis kan og bør du innsnevre det ytterligere. Regner du med å henvende deg primært til et av kjønnene? Overvekt av en spesiell aldersgruppe? Hva med geografisk tilhørighet – lokalområde, nasjonalt, internasjonalt? Utdanningsnivå og kompetanse (sykepleiere, forskere)? Stillinger og funksjoner (ledere, markedsfolk, IT-folk)? Å ha en god formening om hvem man henvender seg til er viktig av minst tre årsaker.
Målsetninger Nå er vi kommet til hva du ønsker å oppnå med nyhetsbrevet. Dine ambisjoner og motiv. Her er fire spørsmål du bør stille deg selv:
Profil Siste del av skrivebordsplanleggingen består i å utforme nyhetsbrevet, altså legge opp malen og profilen som du skal jobbe etter når hver utgave skal produseres. Spørsmål du må ta stilling til er blant andre:
Som regel vil man prøve å oppnå litt av alle tre faktorer, men kanskje legge størst fokus på en av dem. Epost som et medium er som oftest mindre egnet for underholdning enn andre internett medier (web, streaming media osv.), med mindre man snakker om en morsom historie eller vits. Fordelingen undervisning kontra nyheter er det viktig at du gjør deg opp en mening om. Det er stor forskjell på en nyhetstjeneste (Hegnar) kontra en undervisende tjeneste (Estrategi), selv om både tema og målgruppe måtte være den samme.
Hvor mange tredjeparts annonser skal du ha i hvert nyhetsbrev? Hvor mye plass skal du bruke til å promotere egne produkter? Vårt råd er å la annonser/produkt-promoteringer maksimalt utgjøre 20-25% av nyhetsbrevet. Og annonser som er relevante i forhold til nyhetsbrevets tema er langt å foretrekke framfor de som ikke er det.
Skal du gjengi artiklene i hele sin lengde i epost-nyhetsbrevet, eller skal du bare inkludere overskrift, ingress og link til resten av stoffet på websidene dine?
For et år eller to siden anbefalte vi konsekvent å velge tekst-format på epost-nyhetsbrev, siden relativt mange epost-programmer ikke taklet html-epost. Alternativt at man tilbød brukerne å velge hvilket format de ønsket, hvis man hadde ressurser på innholdsproduksjon og teknisk løsning til å tilby begge deler. Men utviklingen har gått videre, og i dag er rådet vårt å velge html-nyhetsbrev hvis man har mulighet for å utnytte dette formatet med grafiske elementer. Undersøkelser viser at html-epost leses mer og (i enkelte undersøkelser) at annonser i html-epost gir bedre respons enn annonser i tekst-epost. Tekst-nyhetsbrev er derimot mindre ressurskrevende å lage (nyhetsbrevet er jo ferdig når teksten er skrevet; ingen ressurser skal settes inn på grafisk design), så hvis det skorter på ressursene, får du velge tekst. Det er derimot ett tilfelle hvor tekst-nyhetsbrev er å foretrekke framfor html-nyhetsbrev. Hvis du på forrige spørsmål svarte at du vil bruke nyhetsbrevet til å linke til artiklene som så befinner seg på websidene dine, er sannsynligvis tekst-format det greieste. Så kan du sette de ekstra ressursene inn på å gjøre websidene, som leserne klikker seg inn på, så delikate som mulige.
Hvor ofte skal nyhetsbrevet komme ut? Sporadisk, når du har noe å fortelle? Eller etter en bestemt frekvens, som daglig, to ganger i uka, ukentlig, hver fjortende dag eller månedlig? Sjeldnere enn månedlig er ikke å anbefale, da faren er til stede for at en del lesere glemmer hvem du er mellom hver gang (glemmer at de selv har meldt seg på nyhetsbrevet) og anklager deg for spamming, altså at du har sendt dem en epost de ikke har bedt om.
Gode redaktører vet at det lønner seg å holde seg til en fast miks av innholdselementer. Se & Hør har f.eks. en nøye utprøvd "oppskrift" med hvor mye kongehus-stoff, paparazzi-reportasjer, hjemme-hos reportasjer, kjendis-fester, vi-spør-ti-kjendiser-om-deres-hobby artikler og så videre. Denne malen / oppskriften / miksen bruker de hver gang, etter nøye å ha testet den ut og forbedret den gjennom mange år. Du bør være like bevisst på hvilken miks av ulike elementer du har i ditt nyhetsbrev, og eksperimentere med små justeringer fra tid til annen. Du kan enten la hvert nyhetsbrev ha den samme miks, eller ha to-tre varianter som du skifter på hver gang. Foruten at leserne vet hva de har i vente, gjør en slik mal/miks det lettere når du skal produsere innholdet. Du vet hva slags stoff du skal i gang med å lage, og kan planlegge og evt. hyre inn skribenter god tid i forveien. En oversikt over mulige elementer finner du øverst i denne artikkelen. Lær av andre Mens du tygger på og besvarer spørsmålene i dette kapitlet, kan det være en god idé å sjekke ut hva andre holder på med. Skaff deg en oversikt over alle norske, nordiske og internasjonale nettsteder som handler om samme tema som du vil satse på, kjøp alle trykte blader i Narvesen om ditt tema, og meld deg på alle epost-nyhetsbrevene du måtte komme over innen ditt tema (fortrinnsvis på engelsk, da epost-nyhetsbrev ennå er i tidlig-fase i Norge). Du finner nå sikkert mange gode idéer til ditt nyhetsbrev, og oppdager hvor det er hard konkurranse om leserne og hvor det er åpne hull i markedet.
|
